Mexico!

Mexico!

Første dag i MC bestemte vi oss for å bruke på å gå å se oss rundt. Vi bodde så å si midt i sentrum, rett ved en liten park som heter Alameda parken. Vi tuslet først ned en gate som ble anbefalt som shoppinggate, men det var en ganske ukoselig og hektisk gate med mange juggelbutikker og gateselgere. Jeg (Marianne) var litt overnervøs og vi flyktet inn på Mac Donalds for frokost. Er ikke bare, bare å traske rundt i verdens største by, med verdens dårligste rykte når det gjelder kriminalitet. Jeg fortsatte å være nervøs under hele oppholdet i Mexico by, men fant ut etter hvert at det egentlig er en ganske alminnelig by hvor man bare må ta de alminnelige forhåndsreglene så går det fint.

I Mexico by fikk vi gjort litt av hvert, vi trasket rundt i turiststrøkene, shoppet litt sommerting, så flotte, store kirker, var på antropologisk museum, på dagstur ut til måne og soltempelet, og vi spiste god, mexicansk mat (med unntak av MacDonalds besøket). Etter tre dager i storbyen satte vi oss i en buss som i løpet av 17 timer tok oss til vestkysten, til Puerto Escondidio.  På bussen slo vi i hjel tiden med å se ut vinduet, høre på kurset Jon har kjøpt seg ”Spanish for dummies” (er nemlig en stor fordel å kunne litt spansk i dette landet), de spilte også mange filmer, men de var selvfølgelig dubbet, så det ble en litt lang busstur.

Men den var verdt det, Puerto Escondido er nemlig fantastisk! Her har vi funnet et flott sted å bo, på anbefalling av en vi møtte i Jackson. Vi bor 200 meter fra stranden i en leilighet som vi betaler 125 kr natten for. Det er en liten takterasse her som vi kan henge ut i hengekøyen eller se solnedgangen med en øl i hånden. Hyggelige naboer er det også. Dagene går stort sett med på å slappe av eller surfe. Vi har prøvd oss et par ganger på denne surfingen, men det er fortsatt ganske vanskelig, men uansett er det gøy! Husverten vår, Jim, er en hyggelig surfeboms av en amerikaner som slo seg til her for over 20 år siden, har familie her, med tre gutter som alle skal bli proffe surfere og får hjemmeskole for å klare det. De ligger ganske godt an, med sponsorer og greier. Jim har tatt oss med å surfe et par dager, veldig kjekt. Vi hadde jo litt planer for Mexico, men det kan se ut som om ruintur og andre kultursightseeinger må vike for strandliv, ikke lett å reise fra strandparadis før vi må.

Nå har Jon laget frokost, deilige skiver med ost og tomat, og litt mango attåt, en kaffi til Jon og hver sin smothie. Får se når vi får postet dette for nå er internett nede. Vi har en drøy uke igjen i Mexico før vi setter snuten mot noen storbydager i New York og så er vi faktisk hjemme igjen!

Noen dager til i vinterland før vi entrer sommerland!

Vi har vært på en ny roadtrip og denne gangen gikk turen til Bozeman i Montana, det er staten som ligger rett nord for Wyoming som vi bor i. Vi leide oss en snasen bil og kjørte i 4 timer på stortsett strake veier og stoppet på en typisk amerikansk kafe og spiste burger. Der vant Jon 20 dollares på spilleautomat, tendenser til spilleavhengighetsutvikling skjedde. I Bozemann bodde vi hos en kammerat av Marianne, han heter Gunnar og vi gikk et år sammen på vidergående på Geilo. Han var så god på langrenn at han fikk idrettstipend og har studert på universitetet i Bozemann, nå jobber han både på langrennslaget og på en sportsbutikk oppe i Big Sky anlegget. Det var veldig kjekt å se han igjen.  Bozeman er en ganske mye større by en Jackson, og har derfor bedre utvalg av barer ol. Og Gunnar var ikke snauere på det enn at han viste oss et par av de, god stemning! På en bar i ett tiden på natten overtalte Gunnar Marianne til å stille i et langrennsrenn i Big Sky, og siden Marianne hadde fått seg en Margarita, var hun ikke snauere enn at hun stilte.

Så med Knut og meg på sidelinjen gikk Marianne i lånt skidrakt og leide ski, inn til seier! Knuste all motstand og 15 andre jenter måtte bare konstantere at disse nordmennene har noe å stille opp med.

Bozeman er om mulig enda mer cowboy enn Jackson, så Gunnar tok oss med på en butik som hadde et sjukt utvalg av cowboy effekter, verktøy, dyrefor og levende kyllinger! her var det bare å velge å vrake i hatter, støvler, klær og forskjellige typer høns. Knut og jeg endte opp med både hatt og støvler, og ble enig om å vente med kyllingene til en annen gang. Marianne synes ikke det er såååååå stilig med cowboy, og kjøpte ingenting.

Onsdag hadde Marianne en ganske spesiell skidate syns hun. Det er nemlig en frikjøringsjente som kommer fra Jackson Hole. Marianne er jo ikke alltid flau, så hun stalket like gjerne Crystal Wright på facebook og sendte henne en melding hvor det sto sånn ca at jeg syns hun er en super skikjører og at det hadde vært gøy å få stått på ski sammen med henne hvis det kunne passe. Crystal som den joviale jenten hun er, svarte at det hadde vært kjekt, men at det måtte bli litt på sparket for vinterkalenderen hennes er ganske travel. Men onsdag skjedde det! Vi møttes i to-tiden og det var bare oss to. Jeg var jo ganske spent på hvordan det skulle gå, spesielt siden hun nettopp vant 2 plassen sammenlagt i Subaru freeskiing world tour! Og er sponset av diverse, b.a av Arc teryx, så dette er damen som kan stå på ski ass! Men det gikk fint og jeg hadde det kjempe gøy! Hurra! Men hun er rask! Jeg kjørte først i ca 200 meter og så var det bare å holde følge så best som mulig! Etter to fantastiske run i nysnø stengte heisene, men det passet bra for meg egentlig, rimelig pumpet. Mens hun var glad, fornøyd og uanstrengt etter de to “cruising” runsa, som hun kalte det. Kan være enig at det var fine cruisingrun med tanke på terreng, men med tanke på tempo var det mer full sprint for min del. Gøyalt det å bli pushet! Og det ga mersmak! Veldig gøy å få kjøre med en så flink skikjører og se hva man har å strekke seg etter!

En jovial australiak med det norske navnet, Kristian Alexander Steffensen, har en tendens med å bli kjent med alt og alle, så han fikset like greit opp en date med en kar som har leilighet med tilhørende badeanlegg. Og få ting er vell bedre enn et boblebad i liten snøstorm etter en dag i bakkene! Der var det Kristian, Dan, og Jon og gutteklubben grei som ble sittende og drikke øl og finne løsninger på verdensproblemer. Fin kveld.

St. Patricks day
Dette skal være en av de virkelig store festdagene i junaiten, og alle skal gå rundt med noe grønt på seg, drikke grønn øl, spise grønne kaker osv osv. I tillegg hadde de lokale fisket opp noen med irske aner som lærte å spille fele, gitar og banjo. Så var det bare å stå der i snjoen og nyte irsk folkemusikk. Det tok seg litt opp når de spilte Old Rover, da kunne vi synge med på reffrenget, og det elsker amerikanere like mye som vi gjør.

Men siden det skulle snø en del i løpet av natten, ble det en kort fest.

Men tross at vi er ute i mars, og det støtt og stadig blir godt opp i gradestokken, klarer denne plassen og dumpe ned snø. Så her fikk vi plutselig 35 cm med pudder igjen!
to dager med herlig pudderknusing tok på, og Jon måtte legge inn årene for sessongen på torsdag ettermiddag. Men nå begynte det å bli hardt i bakken, og vi som er blitt litt bortskjemt med god snø, tar det ikke så tungt med noen dager med hvile for beina før vi skal traske rundt i Mexico city.

I går hadde Marianne fått lånt seg et snowboard og prøvde gamle kunster. Det var veldig gøy, men ikke noe jeg kommer til å gjøre oftere, altfor gøy å stå på ski! Begynte i den minste og slakeste bakken, men fikk fort dreisen på det og prøvde de støre bakkene, var kjekt i løypene, men hadde ikke sørlig kontroll utenfor. Jon styrte og fikset og gjorde klart så vi kunne dra. Vi har pakket to kartonger med vinterutstyr som vi sender hjem! Ikke bare, bare. Mange regler og hensyn å ta, men nå er det gjort og vi krysser fingrene for at det finner veien til Bergen!

På kvelden hadde vi en siste grillings, det var super kjekt, mange flotte folk og god mat. I ni-tiden fant vi ut at vi skulle dra på en intergallactic temafest på en bar. Våre Australienske venner hadde gått bananas på Dollar Three (butikk hvor alt koster 1 dollar) og det var nok stasj til oss også. Så vi kledde oss opp fra topp til tå i aluminium, glitter, ducktaip og stas! For ikke snakke om glosticksene! Et herlig syn!

Nå har vi pakket og dradd fra Teton Village og vi sitter og venter på flyet til Mexico, så da er det bare å synge “Æ vil færra til Mexico!”

Snkkes

Surprise!

Lørdag kveld, vi sitter å spiller kort med venner, vi tar det rolig siden det er meldt snø til søndagen. Alle hygger seg og tenker på neste trekk. Det tusler noen folk i Crocs ned trappen uten at vi legger noe særlig merke til dem før gutten sier Hallo! Og pinadø, der står Audhild og Martin og smiler! Jepp, helt uanmeldt kom de på besøk. Jon ble månebedotten og hadde problemer med å omdanne synsinntrykk til noe reaksjon, mens jeg farer opp og er lettere hysterisk glad! Det var en festelig overraskelse og uken ble skikkelig artig. Audhild og Martin fikk plass på rommet vårt, ikke noe problem, spessielt siden de desverre hadde mistet bagasjen sin. Så deler av uken gikk med til innkjøp av nytt utstyr og uttallige telefoner til flyselskap, men vi tror likavel at Audhild og Martin fikk et godt inntrykk av hjemstede vårt denne vinteren. De fikk sett plassen og fjellet og truffet folket vi henger med her, de fikk med seg forskjellige events og heldigvis kom det litt snø før de reiste også.

På tirsdag i forrige uke dro Wendy og Robb til Alaska. Vi har etter hvert blitt godt kjent med de, så det var jo litt leit at de dro. Robb jobber som heliguide i Alaska, så kanskje vi kan få sjansen til å reise å besøke de der en gang. Det ble gjort en kombi middag den kvelden, både hade-bra-middag til Robb og Wendy og oppkjøringsmiddag for Quaffingteamet før den store konkurransen onsdag.

Klokken 4.20 tirsdag ettermiddag startet the World Championship i Gelande Quaffing, Teton Village. Hostellet stilte med eget lag som har trent iherdig hele vinteren. Til tross for at mange av de har to jobber har de stadig stått ute i snø, vind og mørke og trent og lagt opp taktikk. Laget besto av Mike, Ben, Matt og Jean, med Håkon som trener. Upartisk vil vi påstå at de var definnetivt best forberedt og med beste skills. De hadde også den beste og største suportergjengen, med lagets hettegensre! Konkurransen går ut på at i løpet av 1 minutt skal laget sanke mest mulig poeng ved å sende krus med øl over et bord og gripe det i luften og drikke opp. Ekstrapoeng ved triksing. Konkurransen begynte svært bra, Det var 16 lag med, 4 runder, utslagningsmetoden. 1 runde vant Hostellet lett. 2 runde, med 360′er, vant de også. I 3 runde tok desverre nervene overhånd og laget misset gang på gang og ble slått ut. Vinnerne i år var damelaget, som scorte mye på showing. Festen etterpå ble noe preget av at vi ikke vant og det ble en tidlig kveld.

Knut kom som anmeldt på torsdag, Jon hentet han på flyplassen, mens Audhild, Martin noen Australiakker og jeg satt på Moosen og ventet på han. Hans reaksjon var ”Åja, er dere også her?”. Neste dag dro Audhild og Martin rett i bakken mens Jon og jeg var shoppingassistenter til Knut som trengte nye ski og bekledning. Vi har etter hvert fått ganske god oversikt over hva sportssjappene her har å by på, så shoppingen gikk fort unna og Knut var klar for skikjøring. Etter noen dager på ski med Knut viser det seg at han er et fartsmonster i gul kjeledress og som etter hvert har fått smaken på pudder.

I helgen foregikk det et skirenn som heter Dicks Ditch. Det er en slags skicross som går nedi en grøft oppi fjellsiden her. Gøy å se på, men siden det snødde og var så gode forhold ble det ikke til at vi så på så lenge, mye gøyere å kjøre selv. Men artig konsept, noen av utøverne kjørte både fort og hoppet langt, og noen kanskje litt for fort og litt for langt…

Dessverre har jeg slitt litt med helsen i det siste. Først var det ”shinbang” som plaget meg. Det er en slags betennelse i leggen pga slag mot leggen og mye tid i alpinstøvlene. Nå er det ordnet med hjelp av en haug med remedier som inkluderer nye personlige innerstøvler, nye strammestropper på støvlene, flere dagers hvile (kjedelig!), Voltaren, Tigerbalsam og beskyttelsesputer. Dette gjorde susen og jeg fikk stått noen dager på ski med Martin og Audhild før de dro, men så kom forkjølelsen snikende og de siste dagene har jeg vært utslått med feber. Men i dag er formen bedre. Jon begynner også å bli sliten i beina, så det at det bare er 12 dager til vi reiser til Mexico er kanskje ikke det verste. Selv om det fortsatt er mange ting vi har lyst å gjøre på ski her før vi drar, men får vi ikke tid til alt, er det ikke verre enn at vi tar turen tilbake!

Tirsdag var det Fat Thuseday her i Amerika. Det er egentlig bare en stor fest hvor folket skal fråtse før fasten starter (selv om få av de som fester faster). Gutta kjøpte inn juggelsmykker til å kaste i trærne her, noe som er typisk å gjøre på Fat Thuseday vist nok, og samtidig be om mer snø. Tirsdag kveld snødde det, så det er jo bra. Men siden det har snødd og det fortsatt snør var folk mer opptatt med å stå på ski og lade opp til de neste dagene enn å feste, så det ble en rolig kveld på oss. Men vi fråtset litt etter middag i Ben og Jerrys is, nam, nam!

I dag har Jon og Knut gått ut på ski, er nok ganske deilig der ute, mens jeg pleier helsen en dag til. Men hvis de rapporterer at det er veldig bra der ute, kan det være jeg tar meg en tur ut for å kjenne på formen. Eller så venter jeg til i morgen frisk for både forkjølelese og shinbang!

Ulvetid

For de av dere som ikke ser så mye på discovery channel, vinteren er ulvetid.
Snøen gjør det vanskelig for hjort, elg og andre langbeinte planteetere å bevege seg raskt i terrenget. Mens ulven med relativ lav vekt og bredere poter holder seg mer oppå snøen, og har derfor sin primetime med tanke på å ta andre dyr.
I disse dager er det virkelig ulvetid. Det laver ned masse deilig pudder.

Siden sist har det skjedd en del, Vi har hatt en fantastisk tur opp passet mellom Wyoming og Idaho igjen. Utrolig fin kjøring i urørt pudder! Jimmy fra Australia og Håkon Eng ble med Anders, Petter og meg opp i fantastisk vær. Marianne måtte ha en avdag ettersom hun endelig begynte å vise litt menneskelige tegn ved å bli sliten.
Turen opp på passet tar litt over en time, men denne gangen gikk Håkon, en røykende rocker med snowboard fra oss alle på vei opp og fikk oss til å presse tiden ned til under timen! Makan til frekkhet!
Etter å ha nytt den utrolige utsikten og tatt noen skrytebilder bar det ned i knedypt pudder!

I Ameriken er har det vært vinterferie denne uke, og det har vi merket på både det at det er fler folk i trekket, og at hostellet er smekk fullt. Så Petter og Anders flyttet inn til oss noen netter, skal si vi kosa oss! disse trønderene er noen joviale karar!

Men jammen santen hadde jeg jo bursdag og greier! Våknet tidlig og gikk rett på fjesboken for å se at gratulasjoner sto i kø! koselig! Og når Marianne etterhvert kom til livet, ble det pressanger og gratulasjoner fra både Marianne og trønderbatalionen.Stor stas! Ettersom jeg måtte sitte å pakke opp en liten haug med presanger gikk Anders og Petter og lagde frokost til meg! det hadde jo snødd over 50 cm med snø iløpet av natten, så det var ingen mulighet for en rolig morgen. Det bar ned, hyle i seg en frokost med microbølgeovnegg og skive, ta med seg en termokopp med kaffe og luntre bort i køen opp på fjellet. Der var det helt sinnsykt mye deilig pudder, og lårene fikk virkelig kjørt seg! Siden jeg hadde bursdag fikk jeg velge lunch, og det ble kyllingvinger gitt! På kvelden ble en liten haug med våre nye venner med til Moosen og spise middag med oss, 14 stk tilbords. Jay og Steve bestilte kake og greier, før det bar inn på baren. Men siden det snødde som bare rakkeren ble det ikke seine kvelden.

Neste dag ble jeg og Marianne med Matt og Vanessa å kjørte Corbits Bowl!
Det er en ganske bratt og smal renne som ender opp i en herlig bratt og pudderrik bakke. Etter det var det bare å prøve å henge på Matt, han er tidligere frikjører på ski og har ganske bra tempo når han setter fart nedover. Heldigvis var Vanessa med, så da gadd han og vente på bunnen:)

Det var så gøy med Corbits at dagen etter ble Petter og Thor og med på å knuse denne, og den var enda bedre ettersom det hadde snødd en del i løpet av natten. Anders ville ikke kjøre Corbits fordi han synes det er litt kommers………..

Ellers gikk dagen med til leik og morro i Marioworld på store steiner  som etter et slikt snøfall ser ut som gigantiske puter. Maks hygge hele dagen!
På kvelde  var det felles middag igjen ettersom både Petter, Anders og Jimmy fra Australia skulle reise hjem igjen. Stor stas med 24 stk til bords på en av de lokale resturantene, og rett på bar etterpå.

Nå har Petter og Anders flyktet landet, men vi er ikke blitt ensome på grunn av det! Her er fremdeles bøtter og spann med hyggelige folk, og vi har i det siste hengt mye med Anton og Ashleigh fra Australia. Det er litt merkelig dette med hvordan stedet er bombet med nordmenn og australiakker.

I dag har vært nok en knusedag på ski.
Vi startet dagen med å kjøre en renne som er ordentlig bratt, trang og jævlig, Alta Zero.
Thor satte første sporet og ble skutt ut i bunnen, på ski selvfølgelig siden Thor er tidligere alpinist på lavt nivå, men dog.
Anton prøvde å finne en annen vei ned, endte på trynet.
Jeg ville se den en gang fra bunnen av og pyset ut med Alta One. Når jeg kom ned til bunnen så jeg Marianne midt i Zero, og jammen santen droppet hun ut i bunnen og sto!

Det bar selvfølgelig rett opp igjen ettersom jeg og Anton måtte lete etter manndommen vår som vi mistet på veien ned.
Og denne gangen kjørte jeg først, Marianne etter og Anton sist. Mens jeg sto like over droppen i bunnen av rennen og så etter linjen min, skrek Marianne til meg at jeg måtte se opp, og der kom Anton med en ski tomahawkin nedover rennen(les; slå hjul uten å egentlig ville det) rett bak ryggen min og utfor droppen. Marianne måtte ta med ene skien hans og kjørte ut Alta One for å levere den. Da var det bare opp til meg. Jeg hoppet rundt og satte skiene utfor eneste stedet med snø på kanten av fjellet, og landet dønn flatt, smelte hode i kneet og tok en rulle for så å ende på føttene igjen.

Så ved neste store snøfall skal jeg og Anton opp til Alta Zero og fortsette letingen etter manndommen vår.

Legger ved noen  bilder, men Alta Zero kommer først når vi har noen bra bilder av den…..

På gjenhør!

Waiting for snow

Da er det en uke siden sist innlegg og vi har vært på roadtripp!
Forrige onsdag bestemte vi oss for å stikke en tur til Alta i Salt Lake City sammen med Petter, Anders og Andre i bobilen som de har leid.
Turen bort tok ca 5 timer i skikkelig ville vesten terreng med stilige fjell og laaaaaaaaange rette veier. Ganske kult å se i levvanes livet og ikke bare på film.

Men etter en lang tur kom vi frem til Salt Lake og kjørte opp til Alta skianlegg for å finne ut at overnatting der er sinnsykt dyrt, og ikke lov med RV parking. Så da satte vi snuten ned mot Salt Lake igjen, og parkerte utenfor en Walmart med fantastisk utsikt over deler av Salt Lake City. Det viser seg at siden Walmart er døgnåpen er det “lov” å parkere der. Så det endte med at vi overnattet der nesten hver natt, beleilig med toalett og matvarer rett utenfor døren på bobilen:)

På morran dagen etter bar det opp igjen til Alta skianlegget og fikk noen flotte runs i løypene, før vi tok en tur opp på det ene fjellet på siden av anlegget. Tok ca 45 min å gå opp der og da fikk vi en flott nedkjøring i deilige 30 cm med påskevarm snø. Se bilder.

Etter en kanon nedkjøring og ca 10 meter igjen til løpen klarte jeg å hekte ene skien i et bøyd tre, og treet vant. Så danset jeg nedover mot bakken før jeg deiset inn i et annet tre og fikk ene skien i haken. Så med litt blod på haken tok vi lunch i bakken og roet ned med en øl. Men det er et lite aber med Salt Lake City og Utah. Siden de er mormoner stat, er all øl bare 3,5% .  Og ganske dyr i tillegg.

Etter en fin fin dag i Alta tok vi turen ned til Walmart igjen og hadde en bedre micromiddag før det bar inn til sentrum hvor Petter, Anders og Andre skulle på basketballkamp mellom Utah Jazz og Phoenix Suns. Jeg og Marianne tok Valentinsday på forhånd og gikk på en brasiliansk grillresturant med et ganske festlig opplegg hvor du kunne forsyne deg med alt mellom himmel og jord av salater og andre side retter, så kom de rundt til bordene med forskjellige kjøtt og sjømat på spyd som de skar opp til oss etter ønske. Spiste sikkert 15 forksjellige typer og alt smakte himmelsk!
Og bare for å toppe valentines dagen fikk vi jordbær med sjokolade til dessert og Marianne fikk en rose! Makan! Veldig fornøyde der ja!

Dagen etter tok vi det ganske rolig og alle dro på shopping. Vi endte alle opp med en haug med skjorter og en amerikansk fotball. Resten av dagen gikk med på litt sighseing og ballkasting på parkeringsplassen.

Etter nok en fantastisk natt i bobilen dro vi videre til Snow Basin anlegget utenfor Salt Lake City. Her var det meningen at vi skulle stå på ski, men det var et stort arrangement som heter DEW tour som var der den dagen. Dew tour er en stor konkurranse for snowboard og ski i slopestyle (store hopp og rails på rekke og rad) og i superpipe (en ekstra stor halfpipe). Det endte med at Marianne kjøpte seg et halvdagskort, mens gutta fra kalkutta satte seg ned i utekaffeen og sippet i seg øl og så på konkurransen. Og det ble spennende gitt, for en kar som heter Torstein horgmo var med, og han måtte jo vi heie på. Han kom på 3 plass, men vant hele cupen, og når han kom ned i kaffeen etter konkurransen inviterete vi han til å sitte med oss, og jammen santen ble vi ikke invitert på avslutningsfesten senere på kvelden!

Så etter å ha sett litt Superpipe bar det ned til Walmart i Ogden (liten by like ved saltlake). En rask micromiddag etterfulgt av en rask våtserviett kroppsvask og på med en av de nye skjortene og avgårde på fest! Festen gikk for seg.

I 1 tiden på natten dro jeg og Marianne tilbake til bobilen, med Anders hakk i hel. Men Petter og Andre dro videre med noe lokale til en stengt pub, som de fikk åpnet igjen. Der skrøt Petter på seg å være Torstein Horgmo, og endte opp med en haug med gratis øl og tequila shoots. Kl 3 på natta kom han og Andre hjem til Bobilen, VELDIG høylytte og utrolig entusiastisk over å ha stjålet med seg “Athlet of the year”- sjekken til Torstein Horgmo. Det var ikke en ekte sjekk, men en av disse svære sakene som man deler ut i konkurranser. Den skal vi etterpå montere nede i kjelleren på hostellet.

Men etter et flott opphold i Ogden, dro vi tilbake til Jackson Hole, uten Andre som tok seg et par dager i Salt lake før han må hjem igjen til Norge. Her ble vi møtt av skikkelig påskestemning med varmt og fint vær, og deilig slush i bakkene. Så nå har vi hatt noen flotte dager med rask kjøring i bakkene og masse lek i parkene. Marianne begynner å bli en racer på 180.

I går var det grilling igjen, denne gangen for Jay (naboen vår) som hadde bursdag, og for en kar fra New Zealand som skulle reise hjem igjen for å gå på skole. Vi disket opp med kylling, biff, grønsaker i folie og potetsalat. ble utrolig bra! Og Steve hadde skaffet en tønne med øl, så det var drikke nok for hele kvelden. Ble kanon stemning!

I dag dro Marianne og jeg i parkene sammen med en neve snowboardere og prøvde oss på hopping på de store hoppene, festlig bomull i øre! I kveld var vi en gjeng som dro bort på Teton Thai og spiste middag sammen, og mens vi satt der begynte det å snø som bare rakkeren! I løpet av middagen hadde det allerede kommet 1 inch! Så morgen dagen kommer nok til å bli kanon!

Mer kommer plutselig, fred og kjærleik!

 

For et herlig liv!

Det er noen dager siden siste blogg, og selv om det er ganske mange like dager, skjer det likevel ting her. I dag har vi hatt en fantastisk dag på ski med Wendy og kjørt pudder fra topp til tå, men det kommer jeg tilbake til om litt. Siden sist har Christian reist, og han reiste med et brak får en si. Fredag kveld var siste kveld, så da begynte vi dagen med noen herlige turer i bakken. Så ble det grillings i hagen til hostelet, god stemning med buffelburgere og øl. Så bar det bort på Mosen, der var det stelt i stand et laungerie show for å få vist fram noen øreringer fra en lokal kunstner. Det er jo også en måte å gjøre det på… Det var ikke særlig imponerende, men det var god stemning på the Mose og det ble noen runder med diverse drikke som gjorde det utfordrende for Jon og Christian å komme seg opp de fire etasjene til rommet vårt, og det bidro vel også til at flyreisen til Christian antaegentlig føltes lengre enn den var. Men nok om det. Vi hadde ikke rukket å savne Christian før Petter, Andreas og en ny kompis, Andre, datt ned trappene på hostelet. Så det er fortsatt mange hyggelig nordmenn her, så det er jo trygt og godt. De har vært en runde rundt om, men syns at Jackson foreløpig er det beste, så vi får nok sett en del til de ja.

Det er kanskje noen av dere som har lagt merke til de utrolig flott Norgeluene vi har? Det er det i hvert fall flere her på hostelet som har, så det er mulig vi må starte import av de for det er så mange som har så lyst på en sånn fin lue J Vi fikk de som god-tur-lue av søstrene Samnanger med menn, tusen hjertelig takk! De har varmet oss mange ganger og fått oss i kontakt med de forskjelligste mennesker.

På søndag var det Superbowl gøyalt det, men ikke noe særlig spennende siden vi ikke har peiling på det. Men gøy med forskjellige veddemål og hotdog for 50 cent her på hostellet.

Etter Christian dro kom snøen. Det snødde bra i ca et døgn. Vi får utrolig store forventninger til snøen som skal komme, for amerikanerne snakker om alle disse store stormene som er på vei, men det vi har erfart er vel egentlig at det de kaller storm er det vi kaller en god snøbyge. Men uansett så kom det en god del snø til mandagmorgen og vi storkoste oss i skogen helt til høyre i anlegget. Den er kalt Seratoga og er et stort område med trær som står passe langt fra hverandre, litt steiner og klipper som er kjekk å hoppe fra og en travers i bunn som bringer oss tilbake til heisene. Der går det an å kjøre out of bounds også, og man kommer til et stort ”pute” område som er kjempegøy når det er pudder! Vi oppdaget det denne uken, dette fjellområdet har sykt mange muligheter og selv om vi skal være her en hel sesong er jeg sikker på at vi ikke får prøvd alt likevel. Men det går jo alltids an å komme tilbake J

Tirsdag kveld var Marianne på jentekveld, det var super kjekt! Jeg har blitt kjent med de jentene som er her på hostelet, nemlig Wendy, Jordan, Katy og Katie. De er veldig hyggelig alle sammen, vi gikk til Teton Thai og spiste middag der og avsluttet med dessert på Mosen. Vi bestilte på the family way, nemlig flere retter og  hver sine fat, og restene fikk vi selvfølgelig med i doggybags. Veldig morsomt å bli kjent med disse jentene, de har alle flyttet hit for sesongen for å jobbe og stå på ski her. Katie jobber på langrennsarenaen, så vi skal gå litt på langrenn sammen. Her i Teton er det vist 1 jente per 20 gutter, det merkes, så veldig kjekt å kun være jenter for en kveld. (Utenom at Thomas fikk lov til å være med å spise dessert).

Dagen i dag! Onsdag! Vi hadde avtalt å stå på ski med Wendy, det er velig kjekt å stå på ski med henne. Så i morges våknet vi til ganske blå himmel, men litt skyer rundt toppene og intet mindre en 20 minus. Så da tok vi en rolig morgen så det kunne varmes opp litt før vi kjørte til the Teton pass. Det er en slags dal som går herfra og over til Idaho siden av the Rocky Mountains. Vi satte en bil på parkeringsplassen langt nedi dalen på Idaho siden og så gikk vi fra en parkeringsplass som er på det høyeste punktet på passet. Da gikk vi med såkalt bootpack, at vi trasker av gåre med skiene på ryggen. Det er ganske vanlig her å gjøre det istedenfor å gå med feller. Det har gjerne med at det er noen ganske bratte fjellsider her. Etter mange trappetrinn i snøen, noen biter med sjokolade, litt svimmelhet og mye vann kom vi oss opp på toppen etter Jon: 1 t 3 min, Andre: 1 t 4 min og resten 1 t 10 min. På toppen er det en liten hule lagd av trær, presenning og er nå dekket av snø. Så etter en pust i bakken der var vi klar for nedkjøringen, og for en nedkjøring!  Vi storkoste oss i både rørt og urørt pudder til knærne og jeg har fortsatt en lykke følelse i magen når jeg sitter her i sofaen på hostelet og skriver om det! Vi tok en tur til opp og kjørte ned langs boottracket, der var det mer skog og mange skavler å leke på og Jon kunne ikke skjønne hvorfor Wendy og jeg valgte å kjøre en helt åpen side istedenfor å fyke utfor alle skavlene med han og gutta, men det er sånne valg man må ta i løpet av en dag her i Jackson, bra pudder i skog eller bra pudder i åpen side?!? Vanskelige valg J

Nå sitter jeg som sagt i sofaen, jeg har trukket meg litt tilbake i en grønn sofa inne i en krok, kan fort bli veldig sosialt å sitte ute i hovedrommene her. Så nå satser jeg på å få gjort litt. I de andre rommene spiller folk ping pong og Jon prøver shuffleboardet (miniatyr curling) mens andre bare henger ut og ser skifilm eller er på internett. Ute driver noen å øver til ”skyve ølglasset over hele bordet til kompisen din konkurransen” som er i begynnelsen av mars. Og sånn går no dagan.

I morgen er planen å bli med Petter og co til Alta. Det blir gøy å se andre steder og sikkert festelig å tilbringe noen døgn i bobilen.

Svar på alle kommentarer på blogg: Tusentakk! Kjempe kjekt å få respons på de vi skriver på blogga vår.

Til spørsmål om det ikke er stort skoutvalg i byn, svaret er ikke stort utvalg utenom cowboy- og girlstøvler, men det viktigste for valg av guttas skokjøpp var fremdeles teamfølelse!

Vi har dessverre ikke begynt å jobbe for google enda, her er det bare Jon som ikke helt hadde med seg fingrene når han skrev. Marianne leder forresten the goggle tan.

Ja, vi har det fint.

Barten har kommet – og barten har gått. Håret gikk med den.

Ski må ha et navn, og navnet ble Fredrik.

På gjenskriv.

SOL SOL SOL!

Heisann folkens!

Siden sist har vi hatt mye sol, og alle har jobbet med google taning! Marianne og jeg jobber gjerne med dette ute i fjellet, mens som bildene viser, må jeg ta med Fredrik og Daniel litt ut for at de skal få jobbet med dette. Da drar jeg de med meg utenfor hostellet , setter oss på en benk og drikker en billig øl mens vi ser på solen. hardt liv.

I helgen var det frikjøringskonkurranse som vi fikk med oss, kjempeartig!
Da fikk vi anledning til å bygge en sofa i snøen og vise frem litt norsk ingeniørkunst på sitt beste. Alle var enig om at det var noe av det fineste de hadde sett laget av snø, så lenge de fikk sitte sammen med oss. Senere på lørdag hadde vi en kanon grilling her på hostellet, Bøffel og elg burger. Alle enig om at bøffelburger er noe av det beste burger kan lages av! God smak og veldig god stemning sammen med en del av de ansatte + noen andre gjester. Situasjonen på hostellet for tiden er at vi nordmenn er i flertall, med australienere hakk i hel. Dette gjør selvsagt amerikanerene litt nervøse, men vi roer dem ned ved å spille vennligsinnet.

Mandag gikk Marianne og jeg på tur med Wendy (hun jobber her) utenfor gjerdene på resortet. Eller Out of Bounds som de lokale sier.
Etter en liten gå tur opp på en topp er det rett ut en port før vi fikk et flott stykke med skogskjøring i nesten upløyd snø. Så nådde vi noen flotte renner som vi fikk delvis urørt pudder i bratt terreng. Dette er ganske kult siden det snart er en uke siden sist snøfall! men denne siden ligger i skyggesiden av fjellet og påvirkes ikke av solen. Grunnen til at nesten ingen andre hadde kjørt ned denne siden på ca 1200 høydemeter, er at vi fikk en travers på ca 1 time hjem igjen. Den tok på. Men nedkjøringen vi fikk gjordet det hele verd det.

Etter denne fantastiske turen tok sprekingen Marianne med seg Christian og en håndfull amerikanere ut i langrennsløypene for å lære de å skøyte. Dette hadde etter ryktene sett veldig ut som disse utlendingene som skal lære seg å gå på ski til Birkebeineren. Mye knall og fall på flatmark.

Mens Marianne tok på seg denne oppgaven tok jeg med meg Fredrik og Daniel ut for dagens lufting. Øl og Sol.

I dag har vi sendt Daniel og Fredrik hjem, trist for alle parter, mest for Christian som nå er stuck her med Mr og Mrs Anoying! Mohahaha!
Etter en tårevåt avskjed med gutta, tok vi med oss Wendy og bilen hennes på en roadtripp i nærmiljøet vårt. Sett The Grand Tetons og masse andre fjell, vært på passet mellom Wyoming og Idaho, rast innom en kafee i Wilson som har 200 inbyggere, men 6600 feet altitude, og spist nachos på en bensinstasjon!
Grunnen til at vi tok en såpass slapp dag er at det er BEINKALDT! i natt skal det komme ned i -31fahrenheit. Det tilsvarer ca 35 kalde! Men vi er ved godt mot og tar på stilongs, så går det så bra atte.

I morgen skal vi på snøscooter tur i en nasjonalpark! de har et litt annet syn på slike parker her, og er lovet både pudderkjøring og litt hardt terrenge så vi skal få prøve litt fartskjøring.  Tar hele dagen og blir hentet kl 0715 i morgen tidlig! Gleder oss noe sykt til det. selv om det muligens blir litt kaldt.

Legger ved bilder av de siste dagene hvis internett ikke streiker nå da, isåfall kommer de imorgen. Mer kommer plutselig!